Fra Åpen skolebok

Du har helt sikkert sett opp mot himmelen en mørk og klar vinterdag og sett hundrevis av stjerner blinke imot deg. Sannsynligvis har du også sett det kraftige lyset fra en fullmåne, eller kanskje en flott solnedgang. Har du vært riktig heldig har du muligens sett nordlyset leke over himmelen eller kanskje du har fått øye på et kraftig stjerneskudd. Mennesket har til alle tider undret seg over disse fenomenene. Vi har prøvd å finne forklaringer på hva de blinkende prikkene på himmelen er og hvorfor månen har månefaser. Eller for den del hva månen er for noe!

Innhold 1 Utforskning av verdensrommet 2 Solsystemet 2.1 De innerste planetene - Merkur, Venus, Jorden og Mars 2.1.1 Merkur 2.1.2 Venus 2.1.3 Jorden 2.1.4 Mars 2.2 De fire gassplanetene 2.3 Planeter i andre solsystemer 2.4 Hvor har vi vært? 3 Oppgaver 3.1 Oppgave 1 3.2 Oppgave 2 3.3 Oppgave 3 3.4 Oppgave 4

Utforskning av verdensrommet

Da de tidligste menneskene undret seg over nattehimmelen hadde de lite annet å gjøre enn å bare bruke øyet til å observere med. De hadde ingen kikkerter, teleskoper, satelitter og instrumenter vi bruker for å observere verdensrommet i dag. Etter hvert, spesielt etter at man begynte å erobre verdenshavene med båter, fikk man mer nøyaktige instrumenter som først og fremst var laget for å navigere med. Disse kunne imidlertid også brukes til å registrere stjernenes posisjoner på himmelen med, og sammen med kikkerten som ble oppfunnet tidlig på 1600-tallet begynte man systematisk å beskrive himmelen.

• Noe om Gallileo Gallilei?

Solsystemet

Jorden er en av i alt ni planeter som kretser rundt Solen. Planetene går i baner som nesten er sirkelrunde rundt Solen, og når de har foretatt en runde rundt Solen sier vi at de har tatt et omløp. På Jorden tar et omløp et år, mens på de planetene som ligger nærmere Solen er omløpstiden kortere. Tilsvarende bruker planetene som er lenger borte fra Solen mer enn et år på et omløp. I tabellen ser du forskjellige data om planetene, blant annet omløpstiden.

• ni planeter
• solen akkurat som en annen stjerne
• Planeter i andre solsystemer?

De fire innerste planetene ligger forholdsvis nært Solen sammenlignet med de andre planetene.

• Vis dette

De

De innerste planetene - Merkur, Venus, Jorden og Mars

Merkur

Merkur er den planeten som ligger nærmest Solen. Vi vet forholdsvis lite om den, men midt på 1970-tallet tok romsonden Mariner 10 bilder av overflaten. Som vi ser er den dekket av kratere, omtrent som på månen. Siden Merkur ligger så nært Solen er det svært varmt på dagsiden av planeten. Her kan temperaturen gjerne bli over 400 °C, mens det blir 180 kuldegrader om natten! Vi regner derfor ikke med at noe kan leve der.

Venus

Venus er den nest innerste planeten fra Solen, og kan av og til sees som en sterkt lysende prikk etter solnedgang eller om morgenen. Den har på grunn av dette blitt kalt Aftenstjernen eller Morgenstjernen. Venus er omtrent like stor som Jorden, og har en tykk atmosfære som stort sett består av karbondioksid. Selv om overflaten er fast er det umulig å se denne fra Jorden på grunn av den tette atmosfæren.

Sovjetunionen sendte fra tidlig på 1960-tallet og langt ut på 1980-tallet opp en serie romfartøyer (Venera 1 - Venera 16) som utforsket Venus. De første fløy stort sett i bane rundt planeten og kartla atmosfæren, men senere fartøyer landet på overflaten av planeten. De kunne da for første gang sende bilder av en steinete overflate tilbake til forskerne på Jorden. Sondene rakk også å utføre andre eksperimenter før de etter noen timer ble ødelagt i den sterke varmen og det høye trykket.

Jorden

Så vidt vi vet er Jorden unik i Solsystemet vårt fordi det er den eneste planeten med liv. Dette henger sannsynligvis sammen med at temperaturen er sånn at flytende vann kan eksistere; i tillegg har Jorden en atmosfære som blant annet inneholder store mengder oksygen. Sett fra verdensrommet ser Jorden blåhvit ut, og kalles derfor også "Den blå planeten". Jorden er den tredje planeten fra Solen.

Mars

Mars er litt mindre enn jorden, og er stort sett dekket av stein og støv; omtrent som en gigantisk ørken! Likevel er det klare spor av kløfter og fjell, noe som kan tyde på at det tidligere har vært rennende vann på planeten. Nord- og sydpolen er dekket av is og tørris (frossen karbondioksid), og hele planeten ser rødaktig ut på grunn av støvet på overflaten.

Flere romfartøyer har landet på Mars. Helt fra 1960-tallet ble planeten besøkt av både amerikanske og sovjetiske romfartøyer, og de siste ti årene har man ved hjelp av små "fjernstyrte biler" hatt mulighet for å undersøke overflaten grundig. "Bilene" har sendt hjem kjemiske analyser av overflaten og den tynne atmosfæren, samt flotte bilder av overflaten til planeten.

De fire gassplanetene

pluto hvem bryr seg Helt ytterst i solsystemet, lengst fra Solen finner vi den minste planeten vår; Pluto. Den er faktisk mindre enn Månen og en del av de andre månene i Solsystemet.

Pluto har en litt annerledes bane rundt Solen sammenlignet med de andre planetene. Den er mye mer avlang Pluto vet vi egentlig utrolig masse om. Det er den eneste av planetene som ikke har blitt studert av noe romfartøy, og siden den ligger så langt unna er bildene av den svært uskarpe. Selv Hubble-teleskopet klarer bare å fange inn noe bittelitt lys som reflekteres

Planeter i andre solsystemer

Hvor har vi vært?

Mennesket har i om lag 50 år hatt mulighet til å sende satelitter og romsonder ut i verdensrommet. En del av disse har hatt som hovedoppgave å utforske det nære verdensrommet, først og fremst for å studere de nærmeste planetene og Solen.

I oktober 1957 sendte Sovjetunionen opp sin første ubemannede romsonde, Sputnik I. Denne ble satt i bane rundt Jorden, og den fullførte over 1400 rundturer før den brente opp i jordatmosfæren. Like etter sendte de opp hunden Laika i et romfartøy. Den spente situasjonen mellom vest (først og fremst USA) og øst (først og fremst Sovjetunionen) etter den andre verdenskrigen gjorde at amerikanerne straks satt mange ressurser inn på å kopiere og overgå Sovjetunionens bragder. Fire måneder etter Sputnik 1 sendte de opp sin første ubemannede romsonde (Explorer I), og dette markerte starten på det man kaller "Romkappløpet".

Gjennom en periode på nesten 20 år (fra 1957 til begynnelsen av 1970-tallet) var det stor aktivitet i det nære verdensrommet. USA og Sovjetunionen

• Om romkappløpet
• OM månelandingen
• om

Enda sjeldnere fenomener som nordlys og stjerneskudd Hva er de blinkende prikkene på himmelen? Hva er månefaser? og prøvd å forklare dem.

*Undring til alle tider
*Tidlige teorier og Utforskning
*Vår tids viten - Hvordan får vi denne kunnskapen`(romsonder, hubble, målinger, etc)
*

Oppgaver

Her følger en del oppgaver. Noen kan løses individuelt, andre i grupper, mens atter andre krever tilgang til Internett eller leksikon.

Oppgave 1

John F. Kennedy var president i USA fra januar 1961 til han ble drept i november 1963, og var på mange måter med på videreføre landets satsing på romfart. I 1962 holdt han en tale der han sa "We choose to go to the moon in this decade and do the other things, not because they are easy, but because they are hard."

• Hvorfor tror du USAs president var så opptatt av å sette et menneske på månen?
• I forbindelse med månelandingen i juli 1969 ble astronautene gratulert av den amerikanske presidenten. Hvem snakket astronautene med?
• Prøv å få tak i et lydopptak av samtalen astronautene hadde med presidenten eller en andre lydopptak fra en av månelandingene. Hvorfor er det så lange pauser mellom astronautenes og presidentens setninger? Hvordan stemmer dette overens med noe annet du har lært?

Oppgave 2

En av planetene er kjent for sin røde flekk.

• Hvilken planet er dette?
• Hva ER den røde flekken?
• Har den alltid vært der?

Oppgave 3

Alle planetene roterer rundt Solen samme vei. I tillegg til dette roterer de om sin egen akse. Alle planetene roterer imidlertid ikke samme vei rundt sin egen akse. Kan du nevne de som ikke gjør det?

Oppgave 4

Flere av planetene har måner som går i baner rundt dem. Foruten vår egen måne er kanskje Titan, Io og Europa mest kjente. *Hvilke planeter tilhører disse?

• Kan du beskrive disse tre månene?
• Et fartøy har landet på en av disse månene. Hvilket fartøy var det, og på hvilken måne var det? Skriv litt om dette!